Dugnad på hytta – hvem har egentlig ansvaret hvis noe går galt?
Våren er i full gang, og mange hytteeiere i Sandnes kommune gjør seg klare for årets første dugnader. Enten det gjelder fellesområder eller innen familien på felles eiendom – det er lite som slår følelsen av fellesskap når man møtes til kaffe, rydding og praktisk arbeid i strålende vårsol.
Men midt i all den gode dugnadsånden er det viktig å stille spørsmålet: Hvem har egentlig ansvaret dersom noe går galt under dugnaden?
Dugnad er frivillig – men ansvar følger med
Dugnad bygger på frivillighet og fellesskap, men det betyr ikke at man står uten ansvar. Hvis det skjer skade på eiendom, miljø eller personer – kan det faktisk få alvorlige konsekvenser.
Et rettseksempel fra en hytteforening (utenfor Sandnes) viser hvor galt det kan gå: Under en dugnad ble det felt trær på en ubebygd tomt uten eierens tillatelse. Resultatet? Et erstatningskrav på over 800 000 kroner og en langvarig rettsprosess som til slutt endte med økonomisk ansvar for dugnadsansvarlig – ikke selve foreningen.
Hva betyr dette for hytteforeninger i Sandnes kommune?
Selv om vi heldigvis sjelden ser slike saker her i distriktet, er det viktig å være føre var. Mange hytteområder i Sandnes kommune har fellesarealer som krever vedlikehold – stier, brygger, vegetasjon, veier og lignende. Når slike dugnader planlegges, er det viktig å:
✅ Avklare eierskap og tillatelser
- Sørg for at dugnadsarbeid kun utføres på fellesarealer eller på områder hvor det er innhentet tillatelse.
- Er det usikkerhet om eierskap? Sjekk kart og eiendomsgrenser på seeiendom.no.
✅ Informer grundig før dugnaden
- Send skriftlig innkalling med tydelig plan og kjøreregler for dugnaden.
- Informer deltakerne om hva som er lov og ikke lov, og hvem som har ansvar.
- Hold gjerne et kort informasjonsmøte før dugnaden starter.
✅ Utpek en dugnadsansvarlig – med tydelig rolle
- Dugnadsansvarlig bør ha oversikt over hva som skal gjøres og sørge for at instruksene følges.
- Denne personen bør også ha kontakt med styret og kunne håndtere eventuelle avvik eller feil.
Hvem er ansvarlig ved skade?
Juridisk sett kan både den som utfører arbeidet og den som organiserer dugnaden bli holdt ansvarlig. Hvis dugnadsarbeid skjer uten samtykke fra grunneier, og dette medfører skade eller økonomisk tap, kan det føre til erstatningsansvar for enkeltpersoner – selv om de handler i god tro.
I dommen som ble omtalt tidligere (referanse: [Lagmannsrettens dom, LH-2022-XXXXXX]), ble dugnadsansvarlig dømt til å betale erstatning fordi vedkommende ikke hadde forhindret ulovlig trefelling – selv om han ikke selv utførte arbeidet.
Hva med hytteforeningens styre?
I samme sak ble styremedlemmer også saksøkt, men frikjent fordi det ikke kunne påvises at styret som helhet hadde gitt instruks eller vært involvert direkte. Det betyr at ansvaret i stor grad kan falle på enkeltpersoner, spesielt dugnadsansvarlig og de som gir instrukser.
Vårt råd til hytteeiere og foreninger i Sandnes
- Ha klare rutiner for dugnad – inkludert plan, ansvar og kommunikasjon.
- Bruk gjerne en skriftlig avtale eller samtykkeerklæring fra grunneiere hvis arbeidet berører private områder.
- Vurder forsikring – både ansvarsforsikring for foreningen og privat forsikring for dugnadsansvarlige kan være lurt.
- Ikke la god vilje føre til dårlig stemning – vær tydelig, ryddig og respektfull overfor både natur og eiendomsgrenser.
Til slutt:
Dugnad er fortsatt en viktig del av hyttelivet og fellesskapet – og med litt ekstra oppmerksomhet på ansvar og grenser, kan vi bevare denne flotte tradisjonen uten å risikere dyre rettssaker eller nabokonflikter.
Har din forening spørsmål om hvordan man organiserer dugnad på en trygg måte? Ta gjerne kontakt med oss i Sandnes Hytteeierforening, så kan vi dele erfaringer og tips!
Kilder og referanser:
